Mange alvorlig syke får økonomiske problemer
Hvis du blir alvorlig syk, er du først og fremst opptatt av å bli frisk. Men mange opplever også at sykdommen fører med seg økonomiske bekymringer.
Alvorlige sykdommer rammer tusenvis hvert år. I Norge har vi et godt offentlig helsevesen i tillegg til mange muligheter for å få behandling i det private. Og veldig mange kommer seg på beina igjen etter en alvorlig diagnose.
– Likevel er det ikke tvil om at en lengre sykdomsperiode kan være tøff mens den står på. Mange må i tillegg hanskes med økonomiske utfordringer, fremhever aktuar Gunnar Kvan i Gjensidige.
Mister inntekt
Allerede det første året med sykdom kan økonomiske tap gjøre seg gjeldende. Du kan for eksempel få et inntektstap fordi du i utgangspunktet har en lønn på mer enn 6 G (cirka 580 000 kroner) i året, forklarer Kvan.
– Det første året du er sykmeldt får du full kompensasjon for lønnsinntekt under 6 G. Tjener du mer, kan du få en nedgang i inntekten hvis du ikke har en avtale med arbeidsgiveren din om å få full lønn. Og er du næringsdrivende eller provisjonsavlønnet, mister du hele eller det meste av inntekten, sier han.
Utgiftene øker
I tillegg kan kan at en sykdomsperiode kan føre til økte utgifter. Det kan for eksempel hende at dine pårørende (samboer, ektefelle, barn eller andre) jobber mindre for å være sammen med deg hjemme eller på sykehuset, eventuelt at de skal ta permisjon noen måneder. Dermed vil de normalt få redusert inntekt.
– Blir du liggende lenge på sykehus langt unna bostedet ditt, kan pårørende dessuten få utgifter til reiser og opphold. Kanskje vil det være behov for at noen tar seg av barna? Det kan også være aktuelt med kostbare private undersøkelser, behandlinger og medisiner, påpeker Kvan.
Etter det første året
Etter ett års sykefravær har du normalt krav på arbeidsavklaringspenger fra Nav. Dette utgjør 66 % av lønnen din opp til 6 G. Du taper med andre ord én tredjedel av inntekten din. Men hvis du tjener mer enn cirka 580 000 kroner, kan det hende du taper mer enn halvparten av inntekten. I tillegg kan utgiftene som dere hadde på grunn av sykdommen det første året fremdeles gjøre seg gjeldende.
Økonomisk sikkerhetsnett
I en slik situasjon vil en forsikring kunne gjøre livet lettere, ifølge Kvan.
– Når det gjelder forsikring av liv og helse, er rådet vårt at du skaffer deg en uførepensjon. Den vil kunne demme opp for det meste av inntektstapet du får hvis du etter hvert blir helt eller delvis ufør. Altfor mange, særlig yngre, tar ikke inn over seg at livet kan endre seg over natten, mener han. Eksperten trekker i tillegg frem forsikringen Alvorlig sykdom.
– Den gir deg et større engangsbeløp rett etter at en diagnose er stilt, og gjelder ved en rekke skader og alvorlige sykdommer, for eksempel kreft, hjerteinfarkt, MS og hjerneslag, opplyser Kvan.
– Hvis du har forsørgeransvar, bør du også skaffe deg en livsforsikring. Den sikrer de etterlatte hvis du skulle dø, legger han til.
Disponerer pengene fritt
Pengene du kan få fra forsikringen Alvorlig sykdom er skattefrie, og hele forsikringssummen blir normalt betalt ut 1–2 måneder etter at du har fått en diagnose. Kvan opplyser at du bestemmer selv hva beløpet skal brukes til – for eksempel til å dekke utgifter og tapte inntekter for pårørende.
– Uansett er det godt å ha en økonomisk buffer i en vanskelig tid. Og heldigvis er det slik at mange blir så friske at de kommer tilbake i full jobb raskt. Andre kan ha behov for å skru ned tempoet i en periode. Da kan utbetalingen fra forsikringen gjøre det mulig å gå ned i stilling eller å skifte jobb, sier han.
Hvor stor bør forsikringen være?
Ifølge Kvan bør forsikringssummen tilsvare minst en halv årslønn. Han legger til at Alvorlig sykdom er blant de rimeligste helseforsikringene på markedet.
– For eksempel: En forsikring på 300 000 kroner koster 60 kroner i måneden for en 30-åring og 266 kroner i måneden for en 50-åring. Forutsetningen er at du ikke røyker, sier han.
Sist oppdatert: