Derfor er psykiske lidelser utbredt blant unge
Andelen unge nordmenn som rapporterer om psykiske plager har økt de siste ti årene, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet. En krevende arbeidshverdag og sosiale medier er blant grunnene til denne trenden, ifølge stressforsker.
Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser er i dag den vanligste årsaken til uføretrygd blant unge mennesker, ifølge Skaperkraft og NAV. I tillegg finnes det flere tegn på at psykisk helse blant unge voksne blir verre, ifølge en rapport utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi har lett for å si at det er for stort press på unge mennesker, men vi må huske på at det alltid har vært stort press på denne gruppen. Det er mye de ikke kan, læringskurven er bratt, og kravene er store. Men dette er et komplekst tema, for unge mennesker er ikke en homogen gruppe, sier Hilde Grønningsæter, stressforsker og førsteamanuensis ved Fakultet for Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Produktsjef for barneforsikring i Gjensidige, Ann-Mari Tollefsrud Boge, understreker prestasjonspresset mange unge opplever.
– Unge setter større krav til seg selv på alle arenaer, inkludert sosialt, på skolen og på fritiden. De har få fristeder uten press og ytre påvirkning, og de er alltid «pålogget». I dag er det også mer fokus på psykiske lidelser generelt. Mange står frem, og det er søkelys på at man ikke er alene, sier hun.
Mindre tilrettelegging
Boge tror arbeidslivet kan være med å påvirke de psykiske utfordringene mange unge opplever.
– I dag stiller arbeidslivet større krav til sosiale ferdigheter, fleksibilitet og tverrfaglighet, og det er mindre rom for spesielle behov og tilpasninger, forklarer hun.
Stressforsker Grønningsæter tror mange unge er vant med en bedre oppfølging enn det arbeidslivet er i stand til å gi dem.
– I dag er det mye fokus på barns trivsel, enten det gjelder lekselesing, venner eller andre områder i livet deres. De får mye tilrettelegging gjennom barne- og ungdomstiden. Denne tilretteleggingen har imidlertid ikke arbeidslivet mulighet til å tilby på samme måte, mener hun.
Grønningsæter tror derfor at overgangen til arbeidslivet kan være utfordrende for flere unge i dag.
– I arbeidslivet blir det satt krav til at du skal prestere. Både offentlig og privat sektor har skjerpet målstyring og krav til sine ansatte. Særlig i privat sektor blir det synlig om du er lønnsom for arbeidsgiveren din. Hvis du koster mer enn du tjener inn, så kan jobben din stå på spill. I tillegg er arbeidslivet mer individualisert og personorientert enn tidligere. Vi ser blant annet flere bonuser og mer individualisert lønn i dagens arbeidsliv enn det som var vanlig før i tiden, hevder stressforskeren.
Sosiale medier kan gi psykiske utfordringer
Massiv bruk av sosiale medier kan være med på å gi ungdommer psykiske utfordringer, og Grønningsæter ser flere årsaker til dette.
– Etter min vurdering kan sosiale medier være en vesentlig kilde til dårlig psykisk helse. Jeg tror mange av dagens unge mangler erfaring med hvordan deler av den ordentlige verden fungerer. Selv om de er gode i den digitale verden, er det ikke sikkert disse erfaringene fungerer i praksis. Enkelte eksponerer seg også på ulike sosiale medier på en måte som kan få uheldige konsekvenser senere, både som student og i arbeidslivet, sier hun.
Stressforskeren understreker at man ikke nødvendigvis vet hvordan man behersker reelle situasjoner, selv om man behersker sosiale medier.
– Voksenlivet medfører nye krav og forventninger, som mange ikke vet hvordan de skal håndtere. Ofte mangler de unge voksne som kan gi direkte og konkrete tilbakemeldinger, eller de mangler erfaring med å takle konkrete tilbakemeldinger. Begge deler kan oppleves som et stort press, forklarer Grønningsæter.
Produktsjef Boge er enig i at forholdet mellom sosiale medier og virkeligheten kan skape utfordringer.
– Livet på nettet og i virkeligheten har ofte ingen skiller. Det er heller ikke alltid slik at voksne er til stede i det digitale rom, og kan sette grenser som hjelper de unge til å forstå konsekvensene av handlinger de gjør på sosiale medier, sier hun.
Digitale verktøy for å lære stressmestring
Boge tror det er viktig at unge får den kompetansen de trenger til å håndtere hverdagen.
– Det dreier seg om å mestre livet, både jobben og studiene. Da tror jeg opplysning og kompetanse er viktige faktorer, sier hun, og trekker frem den nettbaserte helsetjenesten Braive som et eksempel på nye digitale verktøy som kan hjelpe unge til å mestre stress, angst og depresjon.
Produktsjef i Gjensidige, Øystein Perdreau Dahl, anbefaler også unge til å investere i et økonomisk sikkerhetsnett.
– Er du ung i arbeidslivet, forventer du sannsynligvis en høyere inntekt i framtiden enn det du har nå. Skulle du være så uheldig å havne utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske utfordringer, vil du gå glipp av den framtidige inntektsøkningen. For å være på den sikre siden, kan det derfor være nyttig å vurdere ulike alternativer som gir deg økonomisk trygghet, som for eksempel uførepensjon, sier Dahl.