Fem ulike hunderaser i vinterlandskap.

Dette må du vite om den nye hundeloven

Hvor godt kjenner du din firbente venn? Ny lov krever at du skal ha god kunnskap om hunden din.

Fanny Lunde i advokatfirmaet Kogstad Lunde & Co
Fanny Lunde

Den nye hundeloven trådte i kraft 1. januar 2023. Den avløser loven som hadde stått uendret i 20 år.

– Nye krav er kommet til, og det  er ryddet i språk og definisjoner. Det skal blant annet hjelpe deg å forstå hvilke kriterier og begrunnelser som ligger bak et vedtak om omplassering eller avliving, sier trainee Fanny Lunde i advokatfirmaet Kogstad Lunde & Co.

Antallet hunder her i landet økte med 45 prosent mellom 2001 og 2021. «Koronaeffekten» står for en betydelig andel av økningen, og i dag er det over en halv million hunder i Norge, ifølge Mattilsynet.

– Økningen i antallet hunder og hundeeiere er i seg selv en grunn til at loven trengte en oppdatering. Hensikten er å redusere risikoen for uønskede hendelser, sier Lunde.

Fanny Lunde i advokatfirmaet Kogstad Lunde & Co
Fanny Lunde

Kjenn hunden din

Som eier må du kjenne hunden din. Dette er nå innført som krav i hundeloven. Paragraf 3a sier at du skal «forebygge og vise aktsomhet for å unngå at hunden kommer i en situasjon der den kan gjøre skade på folk, dyr, eiendom eller ting».

– Dette kompetansekravet innebærer at du skal kunne dekke hundens behov. Det betyr at du må ha kunnskap om hunden din, rasen den tilhører og hundehold i sin alminnelighet. Hvis noen skal passe hunden din, må også hen ha de nødvendige forutsetningene, sier Lunde.

Det er ingen eksamen eller annen kontroll av kunnskapsnivået hos personer som skaffer seg hund.

– Politiet vil imidlertid vurdere kompetansen din hvis det oppstår en situasjon som kan medføre bot eller fengsel for deg – eller omplassering eller avliving av hunden, sier Lunde.

Har du tid, overskudd og økonomi til en hund?

Maren Matsson
Maren Matsson i Gjensidige

Kjæledyrekspert Maren Matsson i Gjensidige mener kompetansekravet er viktig.

– Det understreker betydningen av å velge riktig rase, at du gjør deg kjent med naturlig og lært adferd – og at du ikke setter hunden i vanskelige situasjoner, sier hun.

Et nytt familiemedlem vil påvirke hverdagen i mange år, påpeker Mattson.

– Har du tid, overskudd og økonomi til det? En hund krever mye, spesielt de første to årene av livet sitt, sier hun.

Raser er avlet frem for ulike formål. I tillegg påvirker genene og miljøet hundens lynne og adferd.

– For eksempel vil en gjeterhund holde flokken samlet. Dere kan oppleve at den stadig napper dere i buksebeinet, noe som kan virke skremmende eller irriterende. Hvis du ønsker deg en rolig kosehund, bør du velge en annen rase. Og velg uansett ikke hund kun etter utseendet, sier Mattson.

Maren Matsson
Maren Matsson i Gjensidige

Klarere kriterier for avliving

Politiet blir ofte kritisert for bruk av avliving som reaksjon ved uheldige hendelser, ifølge Fanny Lunde.

– Dette har ført til en debatt om hundeloven ivaretar hundens og eierens interesser godt nok i forbindelse med vedtak om avliving og omplassering. I dagens lov er det flere nye bestemmelser som skal bøte på dette, sier hun.

  • Loven definerer tydeligere enn før skillet mellom skade, betydelig skade, angrep og fare. Dette er begreper som politiet bruker når de vurderer avliving.

    – De nye definisjonene i paragraf 2 gjør det lettere for hundeeieren å forutse hva som blir konsekvensen hvis hunden forårsaker en uønsket hendelse. I tillegg blir det enklere å forstå hva politiet legger vekt på i sine vurderinger, sier Lunde.
     
  • Politiet må foreta en bredere vurdering enn før. I paragraf 18 står det tydelig hvilke spørsmål politiet må ta stilling til før et eventuelt vedtak om avliving eller omplassering. Prosessen skal være grundig og forutsigbar.

– Flere aktører ønsket at den nye loven skulle stille krav om at hunden ble vurdert av en sakkyndig, for eksempel en veterinær, før en eventuell avliving. Dette er ikke tatt inn i loven, men kravet til prosessen som leder frem til et vedtak er altså skjerpet, sier Lunde.

Skal vurdere kostnaden ved forvaring

Når en hund tas i forvaring, kan politiet vurdere hvor mye eieren skal dekke av kostnadene. Som eier kan du klage på et slikt vedtak. Hvis saken ender med frifinnelse, skal du uansett få dekket en del av forvaringskostnadene – opptil 70 prosent.

Båndtvang (nesten) som før

En nyhet i loven er at førerhunder i aktiv tjeneste eller trening er unntatt båndtvang. Ellers er reglene for båndtvang i stor grad videreført. Det åpner for at kommunene fortsatt kan ha egne regler ut fra lokale forhold.

– Det er dokumentert at en del kommuner vedtar strengere regler enn de har hjemmel for i loven. Men her inneholder den nye hundeloven ikke noe konkret. Forarbeidene til loven sier imidlertid at det skal lages en veileder for kommunene, sier Lunde.

Én nyhet i loven vil likevel ha betydning ved brudd på båndtvangen. En ny paragraf, 24a, sier at hundens eier kan få et overtredelsesgebyr for mindre brudd på loven.

– Paragrafen gjelder alle mindre alvorlige lovbrudd, og vi tenker oss at den kan bli mye brukt i forbindelse med båndtvang. Det er opp til politiet å vurdere den konkrete situasjonen og om hundeeieren kan gis et «forenklet forelegg» – eller om regelbruddet krever en strengere reaksjon, sier Lunde.

Sist oppdatert:

Mer om:

Dyrene