Hoggormbitt kan ta livet av hunden din
På tur i skog og mark er det fort gjort å treffe på hoggorm. Har du med din firbente venn, bør du være klar over at et hoggormbitt kan være livstruende for hunden.
Hoggormen «står opp» fra vinterdvale når våren gjør sitt inntog, gjerne allerede i februar og mars, ifølge Store norske leksikon. Ser du at hunden blir bitt av hoggorm, eller mistenker det ut ifra hundens oppførsel, bør veterinær oppsøkes umiddelbart. Slik lyder beskjeden fra veterinær Sasja Elisabeth Rygg i AniCura.
– Om man har en liten hund, bør denne bæres til bilen. En stor hund må gå rolig og kontrollert. Ring veterinær og si fra at dere kommer og hvorfor, så de får forberedt seg, sier Rygg.
Til tross for at det kan være en nærliggende tanke, presiserer hun at det ikke skal gis kortison til hunden.
– Dette gjorde man gjerne før, men studier viser at det ikke har noen positiv effekt.
Kan i verste fall stå om livet
I enkelte tilfeller kan bittet komme til syne som to små, røde prikker med cirka en centimeters mellomrom på hunden, opplyser Rygg. Hun understreker imidlertid at det viktigste er å følge med på hundens oppførsel og eventuelle symptomer som viser seg.
– Noen ganger kan man høre et bjeff eller hyl, og kanskje se ormen. Da er sannsynligheten stor for at hunden har blitt bitt. Oppdages hevelser og smerter i et område - typisk rundt snuten, i hoderegionen eller på forbeina - kan dette være forenelig med at bittet inneholdt gift. Halthet eller at hunden klør eller slikker på et område kan indikere smerter og ubehag.
Veterinæren forteller at andre symptomer kan være oppkast og diaré. Hunden kan også bli trøtt og få dårlig allmenntilstand en stund i etterkant av et bitt.
– I verste fall kan den gå i sjokk og dø, advarer Rygg.
Utfallet avhenger av giftmengde
Hoggormen vil som regel forsøke å komme unna og gjemme seg i situasjoner der den føler på frykt, ifølge WWFs dyre- og naturleksikon. Det er først når den føler seg truet at den kan komme til å bite.
– Når huggormen biter kommer det et raskt hogg, før ormen trekker seg tilbake. Bittene kan inneholde gift, men ofte er de «tørre» – altså uten gift. Tørre bitt er ufarlige, da det er giften som gjør hunden syk. Hvor mye gift den har fått i seg, vil være avgjørende for utfallet, forklarer Rygg.
Sjokk, som følge av nedsatt blodsirkulasjon, er det akutte utfallet som er farligst for hunden, forteller hun.
– Hunden må legges på intravenøs væskebehandling for å motvirke dette. Diaré og oppkast er relativt vanlig, og noen hunder - cirka hver tiende - får forstyrrelser i hjerterytmen som følge av giften. Det kan også oppstå skader på hjertemuskulaturen eller blodpropp, men dette er heldigvis sjeldnere kost, sier veterinæren.
Bør holdes i ro
Til tross for at et bitt kan virke skremmende og alvorlig, er prognosen god ved rask veterinærhjelp.
– Veterinæren undersøker hunden og behandler etter symptom. Væskebehandling og smertelindring er stort sett alltid nødvendig, og man ønsker ofte å observere hunden en tid i tilfelle den skulle utvikle eksempelvis forstyrrelser i hjerterytmen, sier Rygg.
Ved alvorlige symptomer gis det også antiserum.
– Dette bør gjøres hurtig, helst i løpet av 24 timer, for å oppnå best mulig effekt. Av den grunn er det er viktig å ikke se an situasjonen for lenge hvis hunden er dårlig.
Når kan hunden bevege seg normalt igjen?
Rekonvalesenstiden kan variere fra dager til måneder. Rygg påpeker at det i de fleste tilfeller anbefales å holde hunden i ro de første 14 dagene etter bittet.
– Det er ofte ønskelig å ta en blodprøve i forbindelse med akuttbehandlingen, for så å ta en ny blodprøve på en kontrolltime ti til tolv dager etterpå. Dette skyldes at det kan oppstå akutte skader på blodlegemene og senskader på indre organer.
Oppdages noe galt på en slik time, må det behandles. Veterinæren kan imidlertid berolige med at fleste hunder friskmeldes etter kontrolltimen.
– Da kan hunden begynne å mosjonere som normalt igjen, sier hun.
Veterinærens råd til hvordan man kan forhindre hoggormbitt:
- I perioder med mye hoggorm, eller i ferdsel i områder som er kjent for hyppig forekomst, bør man holde hunden i bånd. Hunder er nysgjerrige og stikker gjerne snuten ned til alt som beveger seg - også orm.
- Unngå å oppsøke områder der ormen ligger og «soler seg». Typiske eksempler på dette er tørre og åpne steder i skogen. Vis også varsomhet om du lar hunden snuse under uthus, trapper som er åpne under og liknende.
- Ormen kan ikke høre oss, og det hjelper derfor ikke å larme for å skremme den vekk. Den føler derimot vibrasjoner i bakken, og vil som regel forsøke å komme seg unna når den merker at noen kommer gående.
- Må man inn i lyng eller høyt gress, kan det være greit å ha med en stokk eller pinne som man roter litt med foran seg. Da er risikoen mindre for å komme brått på en orm som gjemmer seg i gresset.
Forsikringen dekker behandling
Er uhellet først er ute, kan det føles trygt å vite at man har en forsikring i ryggen.
– Ved hoggormbitt dekker hundeforsikringen alt av behandling hunden skulle trenge. Både akuttvakt, behandling og overvåkning - om det er nødvendig - inntil forsikringssum, sier kjæledyrekspert og rådgiver Maren Matsson i Gjensidige og tilføyer:
– Skulle det mot formodning få et fatalt utfall, vil også dette dekkes på hundens livsforsikring.