På skolebenken for å lære om demens
Demens berører familien og vennene til den som er syk. Som pårørende kan du gå på kurs og få råd om hvordan du kan håndtere den nye hverdagen.
– Vi skal snart i gang med en ny pårørendeskole. Da kommer mer enn 70 deltakere for å lære om demens og hvordan de kan håndtere en hverdag som pårørende så bra som mulig, sier demenskoordinator Linda Tendeland i Indre Østfold kommune.
I dag har over 100 000 personer i Norge demens. Over 400 000 er nær pårørende til en med demens. Og som følge av at befolkningen blir stadig eldre, vil antallet syke øke raskt. I 2050 vil rundt 240 000 personer ha en demensdiagnose. Det vil utgjøre cirka fire prosent av befolkningen, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Demens påvirker naturligvis først og fremst den som får diagnosen. I tillegg er sykdommen svært krevende for alle andre som blir berørt, som familiemedlemmer og personer i omgangskretsen. De trenger informasjon og kunnskap. De fleste med demens bor hjemme, og pårørende er derfor en viktig ressurs, sier Tendeland.
Får info om hjelpetilbudet for personer med demens
Deltakerne på pårørendeskolen får blant annet kunnskap om hvordan de best kan kommunisere og samhandle med den syke. I tillegg inneholder «timeplanen» informasjon om hjelpeapparatet og rettighetene til pasienter og pårørende. Skolen tilbyr undervisning og gruppesamtaler med veileder.
– Det er viktig at de pårørende kan snakke sammen. Her får de anledning til å diskutere ulike problemstillinger og utveksle erfaringer. Mange opplever at det er godt å få støtte, trøst og råd av folk som er i samme situasjon, sier Tendeland.
Viktig å dele erfaringer
Også på den andre siden av Oslofjorden, i Tønsberg, finnes det et tilsvarende tilbud. I kursopplegget der i byen inngår et møte med en likeperson, opplyser frivilligkontakt og teamleder Kari Gudbjørsrud i Tønsberg kommune.
– En likeperson er en pårørende som deler sine erfaringer med deltakerne. Det er lærerikt for dem som er tilstede, og møtet med likepersonen fører alltid til gode diskusjoner, sier Gudbjørsrud.
Gudbjørsrud og Tendeland forteller om positive tilbakemeldinger. Deltakerne på pårørendeskolen har stort utbytte av tilbudet, som de opplever som meningsfylt.
Gode tilbakemeldinger fra pårørende
– Jevnt over synes de at den praktisk rettede undervisningen og samtalegruppene er like viktige. Kunnskap om sykdommen og offentlige tjenester – og å bli sett i en situasjon der du mister en du er glad i bit for bit – er to sider av samme sak. Og en del holder kontakten etter kurset, sier Gudbjørsrud.
– Mange trekker frem det de lærer om samhandling og kommunikasjon. Det hjelper dem med å forstå situasjoner bedre og redusere konfliktnivået, noe som gjør hverdagen litt lettere for begge parter, sier Tendeland.
– Kursene er dessuten nyttige for oss som er helsepersonell, supplerer Gudbjørsrud. – Vi blir ydmyke av å møte mennesker som drar fra sine syke, ofte med en klump i halsen, for å skaffe seg kunnskap og dele erfaringer. Som veiledere får vi verdifull innsikt i de pårørendes utfordringer, sier hun.
Mange henvendelser på Demenslinjen
Mange kommuner arrangerer pårørendeskole i samarbeid med frivillige fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Har du en person med demens i nær omgangskrets, bør du melde deg på så raskt som mulig, er oppfordringen fra dmensrådgiver Vigdis Ween i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun forteller at de får mange henvendelser fra pårørende, blant annet på Demenslinjen.
– Usikkerhet er en gjenganger. Noen har mistanke om demens hos en som står dem nær. Andre har en diagnose å forholde seg til. Felles for dem er at de trenger råd om hvilke muligheter de har og hva de bør gjøre, sier hun.
Demens endrer adferd og personlighet
Mistanken om demens oppstår ofte ved endringer i adferden. Folk stusser over at personen det gjelder har merkbart dårligere hukommelse eller orienteringsevne. Vedkommende er kanskje mer passiv og isolerer seg mer enn før.
– Det kan også dreie seg om personlighetsforandringer. Man kan bli mer nærtakende, irritabel, frustrert eller oppfarende uten noen åpenbar grunn. Noen blir mindre nøye med den personlige hygienen, sier Ween.
Anbefaler fremtidsfullmakt ved demens
Rådgiveren forteller at mange pårørende også har spørsmål om praktiske forhold, som for eksempel økonomi. De legger kanskje merke til ukritisk pengebruk eller at det har blitt vanskelig å forstå tall. Personer med demens kan dessuten stå i fare for å bli utbyttet økonomisk.
– Vi anbefaler folk å skrive en fremtidsfullmakt så tidlig som mulig. I en fremtidsfullmakt peker en person ut en annen til å overta ansvaret for økonomi og andre personlige interesser når vedkommende ikke klarer det selv. Fullmakten kan gis til en venn eller et familiemedlem man stoler på. Men en fullmaktsgiver må ha samtykkekompetanse. Vi anbefaler alltid at det legges ved en legeerklæring om fullmaktsgivers beslutningsevne. sier Ween.
Sist oppdatert: