Slik tar du vare på jorda di
Hvordan kan du sikre best mulig jordhelse?
– Jordhelse er et «buzzord» for tida, sier Ragnar Dæhli, forretningsområdesjef plantekultur i Felleskjøpet. Han mener det skyldes økt oppmerksomhet rundt bærekraft, klimaendringer og behovet for en økt matproduksjon.
– En del bønder har god kunnskap på feltet, men de fleste har mye å lære, legger han til.
Det å ta godt vare på jorda er viktig for både miljøet og en robust produksjon på gården. Men hva er egentlig god jordhelse?
– Jorda eller jordprofilen er et økosystem. Den kan være rik på liv, aktivitet og arter, eller den kan være bortimot livløs – akkurat som for eksempel en skog eller en innsjø. En god jordhelse gir gode forhold for dyr og mikroorganismer, sier Dæhli.
Gunstig både for produksjonen og klimaet
Jord består av små partikler. Kjemiske forbindelser som er biprodukter etter mikrobiell aktivitet fungerer som lim, og små partikler kittes sammen til større enheter. Disse kalles aggregater. Større aggregater gir større porer som inneholder luft. Porøs jord med store porer omtaler vi som jord med god struktur.
– Store aggregater gir sterkere rotvekst og utvikling for plantene. Vann og næring kan hentes i dypere jordlag, med større og mer stabile avlinger som resultat. En god jordstruktur gir også mindre tap av lystgass, noe som er gunstig for klimaet. I tillegg bidrar større porer til at jorda ikke blir så lett vannmettet. Det kommer godt med i tider med mye nedbør, sier Dæhli med ekstremværet Hans friskt i minne.
Økende interesse for jordhelse
Kari Bysveen er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) region Innlandet. De siste årene har hun og andre ansatte i NLR sett en markant økning i interessen for jord.
– Noen blir jo nesten litt religiøse. Men vi må huske at landbruket skal produsere mat, og gårdbrukerne er avhengige av store nok avlinger til å få en tilstrekkelig inntekt. Så det hele må sees i sammenheng, sier Bysveen.
God jordhelse betyr mindre miljø- og klimautslipp. At moldinnholdet opprettholdes er svært viktig for lagring av karbon, samtidig som det har stor agronomisk betydning. God jordhelse forebygger også erosjon og avrenning. Alt dette har betydning på både kort og lang sikt.
Finn forbedringspotensialet
Vil du ta vare på jorda, er det flere faktorer du bør være bevisst på.
– De ulike jordorganismene må ha tilstrekkelig med oksygen for at planterester skal brytes raskt nok ned. Andre viktige faktorer er at vi tilfører husdyrmøkk, beholder levende planter lengst mulig og legger igjen en del planterester, og aller helst utsetter jordbearbeidingen til våren. Da blir jorda mer motstandsdyktig mot erosjon, og den vil holde seg bedre i hevd også i framtida, sier Bysveen.
Kjøring og bearbeiding av jorda når den er for våt, er hovedårsaken til dårlig jordstruktur. Andre viktige grunner er flere overkjøringer og tungt utstyr. Bysveen i NLR ønsker derfor at gårdbrukerne blir mer bevisste på å sjekke om jorda er lagelig ved kjøring og bearbeiding, og at de etablerer gode kjøremønstre.
– GPS-styring er virkelig ikke nødvendig, men det gjør arbeidet lettere, påpeker rådgiveren.
En analyse av hva som fungerer godt på gården og hvor forbedringspotensialet ligger, er et godt utgangspunkt, mener Dæhli i Felleskjøpet.
– Still deg selv noen spørsmål: Er jeg tilstrekkelig bevisst på å unngå jordpakking når jeg bruker maskiner? I hvilken grad har jeg kontroll på dreneringen? Når sjekket jeg utløpene sist? Når fulgte jeg opp avskjæringsgrøftene? Kan jeg dra inn andre vekster? Og hva med lufttrykket i dekkene på traktor og redskap?
Gårdsstyringssystem kan gi god avkastning
For å jobbe målrettet med dette, kan ulike planleggingsverktøy og gårdsstyringssystemer være til god nytte. Mens noen verktøy brukes primært for å holde oversikt og tilfredsstille dokumentasjonskrav fra myndighetene og KSL, er andre verktøy mer avanserte, og gjerne omtalt som gårdsstyringssystemer. Her kan du legge inn ulike typer data og få analyser og rapporter om hvordan du presterer.
En forutsetning for å investere i et slikt system, er at du har interessen som trengs for å legge inn tilstrekkelig informasjon – og viljen til å analysere og reflektere rundt de resultatene du får, mener Dæhli:
– Kvaliteten på data inn er alfa og omega for å få kvalitet på det som kommer ut. Gjør du en innsats, vil du få god avkastning av å bruke slike systemer. Du kan sammenligne det du har gjort på ulike skifter, og justere innsatsen på en målrettet måte. Det gir deg et helt annet grunnlag for å ta beslutninger, sier han.
Gjødselsplanlegger gir balanse i kretsløpet
De siste årene har det kommet flere digitale verktøy som gir detaljert innsikt i hvert enkelt skifte på gården. Ett eksempel er Eana Skifte, som blant annet inneholder en gjødselsplanlegger.
– Planleggeren hjelper deg å ha kontroll på gjødslingen. Grunnleggende sett handler det om å skape balanse i kretsløpet – å se på hva du tilfører jorda opp mot det du henter ut av den. Overdreven gjødsling er dårlig ressursutnyttelse og fører til utslipp av næringsstoffer til vann og luft. Gjødsler du for lite, går det ut over kvaliteten og størrelsen på avlingen, konstaterer produktleder Oddbjørn Fjørtoft i Mimiro, som har utviklet Eana-produktene.
Registrerte data om gjødsling og avling ett år danner grunnlaget for neste års planlegging. Slik bruker du faktabasert læring for kontinuerlig å forbedre måten du driver jorda på.
– Nøkkelen er gode registreringer fra bonden, og at verktøyet konverterer informasjonen til relevant og lettfattelig innsikt, sier Fjørtoft.
Han forteller at Eana Skifte også har en fullt integrert plantevernjournal. I tillegg kan du sende inn prøver av grovfôr gjennom Tine-systemet. Slik får du presis dokumentasjon av kvaliteten på gresset ditt, noe du får nytte av i planleggingen av både fôring og neste års høsting.
Tilskudd for miljøtiltak på gården
Bysveen trekker frem Controlled Traffic Farming (CTF), en metode i presisjonslandbruk der landbruksutstyr kun kjører i faste kjørespor for å redusere jordkomprimering og dermed øke jordhelsen. Hun påpeker likevel at ingen teknologiske investeringer erstatte det å ta med seg spaden og sjekke lagelighet og jordstruktur ute på jordet.
– Noen av «øvelsene» i Jordlappen fra NORSØK (Norsk senter for økologisk landbruk) er gode og enkle verktøy for å vurdere jordstruktur og dermed jordhelse i landbruket. Dessuten er mange tiltak berettiget tilskudd gjennom ordningen regionalt miljøtilskudd i jordbruket. Tilskudd kan bidra til at flere prøver tiltak som å bruke fangvekster og utsette pløying til våren, sier Bysveen.
Våg å prøve!
Ragnar Dæhli i Felleskjøpet tror nysgjerrighet er viktig for kontinuerlig å skape forbedringer:
– Vær litt romslig med deg selv og ta sjansen på nye ting. Det trenger ikke bli helt perfekt første gang du prøver, og du kan ikke begynne med alt på én gang. Start med det du tenker er lettest å få til, og bygg kunnskap og erfaring.
– Godt bondevett funker også, legger Kari Bysveen til.
Sist oppdatert: