For syk for barnehagen
At barnehagen er en smittebombe vet alle som har småbarn. Er du av og til i tvil om junior bør bli hjemme? Her er ekspertenes råd.
Høst og vinter er ofte ensbetydende med mye sykdom. Når må du holde barnet hjemme fra barnehagen – og når bør du kontakte lege?
– I barnehagen blir ungene utsatt for nye virus og bakterier. Disse skal innlæres i immunforsvarets «hukommelse», slik at dette er forberedt neste gang et angrep skal bekjempes. Selv om sykdom er slitsomt der og da, blir barnet mer motstandsdyktig for hver infeksjon det får, sier lege Sol Malm Hagen i legeappen Eyr.
Hun forteller at barn er beskyttet av mors immunforsvar frem til de er cirka seks måneder gamle. Men allerede etter én måned begynner de å produsere egne antistoffer. Etter hvert som de vokser til, må de små kroppene bygge opp sitt eget immunforsvar.
Hagen understreker at dette ikke må tolkes dithen at det er greit å droppe smitteforebygging, for eksempel vaksiner.
– Vaksiner gjør barn immune mot svært smittesomme og alvorlige sykdommer. Slik beskyttes også andre barn som er for små til å få vaksine selv, eller som har svekket immunforsvar fordi de for eksempel går på cellegift, sier hun.
Putter basillene i munnen
God håndhygiene er viktig for å unngå sykdommer som kommer om og om igjen, som for eksempel forkjølelse, omgangssyke og småmark, fremholder legen. Når det er snakk om små barn, er det ikke så lett å holde hendene rene. Ungene krabber rundt og tar på det meste, før «basseluskene» går rett i munnen.
– Dette er en grunn til at smitten går lettere mellom de små. Jo tidligere barnet lærer god håndhygiene, dess bedre er det fra et forebyggende perspektiv. Hendene skal vaskes etter toalettbesøk og før mat. Syke barn skal bli hjemme. Ellers er det ikke så nøye, sier Malm Hagen.
I tiden fra barnehagestart og utover høsten og vinteren, er det vanlig med infeksjoner i de øvre luftveiene. Det fører ofte til feber, snørr og hoste i tillegg til mageinfeksjoner med feber, oppkast og diaré.
– Disse smittsomme sykdommene rammer mange barn. I tillegg ser vi ofte øyebetennelse, ulike utslett som brennkopper, vannkopper og eksem, ringorm, småmark, lus og skabb. Skarlagensfeber, tredagersfeber, hånd-, fot- og munnsykdom og lussingesyke er også sykdommer som barn ofte rammes av i barndommen. Dette er vanligvis ufarlige sykdommer, som likevel ofte fører til at barnet må være hjemme, konstaterer legen.
Feber betyr hjemmedag
Når du skal beslutte om det blir hjemmedag, er det viktig å vurdere barnets allmenntilstand.
– Hvis barnet ditt er slapt, sutrete og isolerer seg, ikke orker å leke eller spiser og sover dårlig, er det en god indikasjon på at det bør være hjemme. Ellers er regelen at du kontakter lege eller helsesykepleier hvis du er i tvil. De kan gi råd og bedømme barnets tilstand, sier Johanne Busch.
Hun er sykepleier i SOS International, som driver Barne- og ungdomstelefonen på vegne av Gjensidige. Hit kommer det mange henvendelser fra foreldre som ber om hjelp til å tolke symptomer hos barna sine.
– Hvis allmenntilstanden er ok, og barnet spiser, drikker og generelt virker blid og til stede, vil feberen som regel gå over av seg selv. Større barn kan til og med ha feber på grunn av en virusinfeksjon uten at det påvirker allmenntilstanden, sier Busch.
Hun minner om at feber er kroppens naturlige forsvarsverk mot infeksjoner. Det er i utgangspunktet ikke farlig. Men hvis barnet har en kroppstemperatur på over 38 grader målt rektalt, må det bli hjemmedag.
Sol Malm Hagen forteller at større barn med symptomer i de øvre luftveiene kan ha feber i fire, fem dager før lege kontaktes – med mindre allmenntilstanden forverres. Et småbarn må derimot til lege hvis det har feber over 39 grader i mer enn to, tre dager, selv om allmenntilstanden er god.
– Hvis et spedbarn under seks måneder får feber, skal du alltid kontakte lege, understreker hun.
Greit å gi febernedsettende?
Barn med feber kan få febernedsettende medisiner, men ikke for at barnet skal kunne gå i barnehagen så raskt som mulig. Disse legemidlene reduserer ubehaget som følger med feber, men gjør ikke barnet fortere friskt, forklarer Johanne Busch.
– Febernedsettende bør heller ikke gis før feberen er 39 eller mer. Immunforsvaret jobber best ved høy temperatur, sier hun og legger til at barn under tre måneder kun skal gis febernedsettende medisin i samråd med lege.
For øvrig bør barnet ha en feberfri dag hjemme før det vender tilbake til barnehagen, fremhever sykepleieren. Hun peker på at temperaturen i kroppen vår varierer naturlig. Den er ofte høyere om kvelden enn om morgenen.
– Det er ikke sikkert at barnet er friskt nok til å gå i barnehagen selv om «tempen» har sunket i løpet av natten, sier Busch.
Utslett
Når det gjelder utslett, er det litt forskjellige regler for når barnet kan gå i barnehagen. Disse avhenger av type utslett og hvilken sykdom det er snakk om, ifølge Malm Hagen i Eyr. Men regelen om at barnet må være feberfritt og ha god allmenntilstand gjelder uansett.
– Ved hånd-, fot- og munnsykdom, tredagersfeber og den femte barnesykdom, kan barnet gå i barnehagen selv om utslettet fortsatt er der. Ved vannkopper skal det være skorpe på alle sår, og ved skarlagensfeber skal barnet ha blitt behandlet i minst ett døgn. Ved brennkopper skal sårene være tørket inn og uten skorpe, sier legen.
Videre kan barn med øyebetennelse, halsbetennelse, mark, ringorm, lus og skabb gå i barnehagen dagen etter igangsatt behandling. Snørr, selv om det er aldri så grønt og ekkelt, er i seg selv ingen grunn til å holde barnet unna lekekameratene.
– Under covid-19-pandemien har Folkehelseinstituttet anbefalt at barn holdes hjemme som vanlig ved feber eller påvirket allmenntilstand. Blir formen bedre i løpet av to døgn, kan barnet komme i barnehage igjen, selv om det fortsatt har litt snørr, hoste og heshet, sier Malm Hagen.
Diaré og oppkast
Diaré og oppkast er noe som går blant barn stort sett hver høst. Som regel er det nytteløst å forsøke å gardere seg mot smitten. Den har gått runden i barnegruppen før de første symptomene dukker opp.
Malm Hagen understreker likevel at spredningen kan begrenses, blant annet med god håndhygiene. I tillegg er det viktig å vente 48 timer etter siste oppkast eller diaré før avkommet sendes i barnehagen, selv om allmenntilstanden er fin.
– Altfor mange barn med omgangssyke kommer tilbake til barnehagen for tidlig. Det kan føre til at smittefaren vedvarer og flere barn blir syke, sier hun.
Når et utbrudd er i gang, er det viktig at barnet får rikelig å drikke, påpeker Johanne Busch i Barne- og ungdomstelefonen.
– På de minste sjekkes dette ved å veie den brukte bleien i hånden. Den bør være tung av tiss, sier hun.
Slik bedømmer du allmenntilstanden
Å vurdere allmenntilstanden – hva innebærer det? Sol Malm Hagen gir denne sjekklisten:
- Puster barnet ditt normalt, og har huden normal farge?
- Har du god kontakt med barnet, og er det aktivt og leker?
- Drikker barnet ditt godt og har våte bleier, eller tisser normalt?
- Kan du trøste barnet ditt, og blir det bedre av for eksempel medisin som Paracet eller lignende?
– Kan du svare ja på disse punktene, har barnet ditt god allmenntilstand. Hvis ikke, bør du kontakte lege med en gang, sier Malm Hagen. Hun understreker at du alltid skal kontakte lege på 113 hvis barnet har unormal/uregelmessig pust.
Hvis barnet ikke har fullført barnevaksinasjonsprogrammet og du mistenker at det har fått en alvorlig smittsom sykdom, skal du ikke oppsøke legekontoret, men ringe legen og gjøre nærmere avtale. Du kan også benytte deg av legeapper som Eyr.
– Utover dette oppfordrer jeg foreldre til å følge magefølelsen. Det er du som kjenner barnet ditt og vet hva som er best for det. Hvis du fremdeles er usikker, er den gylne regelen at det er bedre å kontakte legen én gang for mye enn én gang for lite, sier Malm Hagen.