Pensjons­utbetaling

Selv om du har passert 62 år, og kan starte utbetaling av pensjon, trenger du ikke det. Jo lengre du jobber og venter med pensjonsutbetaling, jo høyere blir den årlige pensjonen din.

Velger du å kombinere deltidsjobb med pensjon, er det greit å være klar over at du må betale mer skatt enn hvis du bare mottar pensjon. Samtidig får du mer å leve av.

Kombinerer du full jobb med pensjon, kan det gi deg frihet til å leve det livet du ønsker deg. Inntekten kan imidlertid bli såpass høy at du må betale toppskatt. 

For å se hvordan regnestykket ditt blir, kan du beregne skatten din på Skatteetaten.no.

Hvis du vurderer tidlig uttak av full pensjon, kan det være nyttig å sjekke hva du kan forvente å få utbetalt, og vurdere om dette er nok til å leve det livet du ønsker deg. De aller fleste av oss vil få rundt 50-60 % av lønnsinntekten vår i pensjon.

I tillegg er det greit å være klar over at jo tidligere du starter, jo flere år skal pensjonen din fordeles på. Starter du tidlig, betyr det at du får mindre å leve for per år.

Det kan være en fordel å starte pensjonsutbetaling tidlig:

• hvis du har et helseproblem, uten at du er ufør, og ønsker et mest mulig aktivt liv som pensjonist
• hvis du ønsker å bruke pensjonspengene mens helsen fortsatt er god
• hvis du opplever at jobb, på en eller annen måte, er krevende
• hvis du ønsker å jobbe mindre, men ikke nødvendigvis vil slutte helt
• av alderspensjon fra folketrygden hvis du kan spare hele eller deler av pensjonen, og på den måten sikre at dine etterlatte kan nyte godt av pensjonspengene den dagen du dør
• hvis du ønsker å betale ned dyre lån
• av alderspensjon fra folketrygden fordi den utløser en skattereduksjon på opptil 30 000 kroner per år

Det kan være en fordel å starte pensjonsutbetaling senere hvis:

• du har god nok helse og kan fortsette å jobbe. Pensjon er først og fremst ment som lønn når du ikke lenger er i jobb.
• du ønsker å fortsette i jobb, helt eller delvis, fordi du vil ha større behov for pensjonen når du ikke lenger er i jobb
• du kombinerer full jobb med pensjon, og inntekten blir så høy at du får toppskatt og/eller går opp i skattenivå
• du ikke ønsker unødvendig formueskatt. Det er ingen formueskatt på pensjon før du starter utbetaling
• du vil ha mest mulig avkastning på pengene. Når du jobber og tjener opp pensjon, blir pensjonsrettighetene dine regulert én gang i året tilsvarende den generelle lønnveksten i samfunnet.

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig utbetaling. Har du en slik avtale, bør du derfor starte utbetaling fra denne først. En annen grunn for å starte med denne er at pensjonsopptjeningen ikke kan betales ut til eventuelle etterlatte/livsarvinger.

Folketrygden innebærer ikke sparing i tradisjonell forstand, men utgjør det vi kaller en pensjonsrettighet som bare kan betales ut til deg. Det betyr at pensjonsutbetalingen opphører når du dør. Du kan ta ut alderspensjon helt eller delvis.

Alderspensjon fra denne pensjonsordningen blir ikke utbetalt til de etterlatte. Pengene går tilbake til det som kalles forsikringskollektivet. Det vil i praksis si andre som har samme slags pensjonsordning i samme selskap.

Denne pensjonsordningen har ofte forsikringer knyttet til seg. Disse kan komme til utbetaling til etterlatte når du dør.

Pensjonsutbetaling fra hybridpensjon, som blir gjort om til et pensjonsbevis når du slutter i en jobb, kan bare tilfalle deg. Skulle du dø, vil pengene gå tilbake til det som kalles forsikringskollektivet. Det vil i praksis si andre som har samme slags pensjonsordning i samme selskap.

Pengene er bundet fram til du er 64 år, og betales ut over 10 år. Skulle du dø, vil den/de du har utpekt som begunstiget få sparesaldoen som pensjon over minimum 10 år. Begunstiget må være ektefelle, registrert partner eller samboer, eller livsarving. Hvis du ikke har oppnevnt noen begunstiget, blir resterende sparesaldo utbetalt til dødsboet. Er det ikke begunstiget så går saldo som dødelighetsarv til forsikringskollektivet.

IPA ble avviklet i 2006 og erstattet av dagens IPS-ordning.

Innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis

Du kan starte utbetaling av innskuddspensjon fra du er 62 år, men dette er den pensjonsordningen du bør vente lengst med å ta ut. Grunnen til det er at hvis du dør før hele pensjonskontoen er betalt ut, vil pengene gå til dine etterlatte/arvinger.

Saldoen vil først gå til barnepensjon, det vil si til barn under 21 år. Hvis saldoen er større enn det som skal til for å sikre eventuelle barn en årlig utbetaling tilsvarende folketrygdens grunnbeløp (G), går resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner gjennom minimum ti år.

Individuell pensjonssparing (IPS)

• Du kan starte utbetaling av IPS fra du er 62 år.
• Utbetalingstiden er minimum 10 år og frem til du er 80 år.
• Hvis du har mulighet, kan det være lurt å fortsette sparingen.
• Om du dør før alle pengene er utbetalt, får eventuelle barn og/eller partner/ektefelle pengene. Sparepengene vil først gå til barnepensjon, til barn under 21 år. Hvis saldoen er større enn det som skal til for å sikre eventuelle barn en årlig utbetaling tilsvarende folketrygdens grunnbeløp (G), går resten til ektefelle, samboer eller registrert partner gjennom minimum ti år.

Fondskonto

• Fondskonto er fleksibel spareordning i fond. Du kan spare et fast beløp i måneden eller du kan sette inn engangsbeløp. Det er ingen bindingstid på pengene, så du kan når som helst ta ut hele eller deler av sparebeløpet.
• Om du dør før alle pengene er utbetalt, blir 101 % av saldoen din utbetalt til de etterlatte, eventuelt til dødsboet.