Hopp til innhold
Illustrasjonsfoto ny pensjonsreform

Ny pensjons­reform

I midten av mars vedtok Stortinget endringer i pensjonssystemet for de som er født i 1964 eller senere. 

Pensjonsreformen følger rådene fra Pensjonsutvalget

Den nye pensjonsreformen følger rådene fra Pensjonsutvalget (NOU 2022: 7), og har som mål å sikre et mer rettferdig pensjonssystem. Aldersgrensene i folketrygden blir hevet i takt med økningen i levealder for alle som er født i 1964 eller senere. Aldersgrensene får også konsekvens for innskuddspensjon. Det er utpekt en arbeidsgruppe som skal jobbe med dette.

Aldersgrensene i folketrygden blir hevet i takt med økningen i levealder for alle som er født i 1964 eller senere.

De grunnleggende premissene videreføres

De grunnleggende premissene for dagens pensjonssystem blir videreført. Pensjonssystemet skal evalueres om lag hvert tiende år, for å følge med på utviklingen i både den sosiale og den økonomiske bærekraften.

Reglene for pensjonssystemet skal evalueres om lag hvert tiende år.

De viktigste endringene de neste ti årene

Aldersgrensene øker gradvis fra 1964-kullet

Dette gjelder:

  • 62 år som er tidligste mulige uttak av alderspensjon
  • 67 år der alle har rett til å ta ut alderspensjon. Retten til uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger forlenges i takt med den justerte pensjonsalderen.
  • 75 år der opptjening i folketrygden stopper
Uføre får bedre alderspensjon

Uføres alderspensjon skjermes for om lag to tredjedeler av virkningen av levealdersjusteringen for å holde tritt med arbeidsføres alderspensjonsnivå. 

En ny sliterordning i folketrygden blir innført etter modell fra privat AFP

Ordningen gir opptil 0,25 G årlig til de som pensjonerer seg fem år før avtalt, med gradvis reduksjon for senere pensjonering. Arbeidslivets parter hjelper til med å forme ordningen. Det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstagere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid.

Minsteytelsene reguleres

Minsteytelsene i pensjonssystemet skal reguleres etter grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering), slik at pensjonistene beholder kjøpekraften.

Pensjonsalderen for statsansatte øker

Pensjonsalderen for statsansatte økes fra 70 til 72 år, slik at den matcher arbeidsmiljølovens aldersgrense i privat sektor.

IPS-grensen øker

Grensen for sparing i IPS øker fra 15 000 til 25 000 kroner fra og med statsbudsjettet for 2026.

Pensjonering

Her har vi samlet gode råd og tips til pensjonering.

Illustrasjonsfoto pensjonssparing mann som smiler

Det er smart å spare litt ekstra til pensjon

Den dagen du blir pensjonist, går lønna ned, samtidig som du får mye mer fritid. Mange må spare litt i tillegg for å få den pensjonen de ønsker seg.

Tips til deg som er 20-34 år

Tenker du at du bør spare, men gjør det ikke likevel? Tror du at små beløp ikke hjelper? Det er mye bedre å spare litt, enn å ikke spare i det hele tatt. Husk at små beløp blir store over tid. Dette kan du gjøre for å få en bedre økonomi.

Tips til deg som er 35-45 år

Du har vært voksen en stund og har kanskje kjøpt deg både bil og bolig. Nå er det lurt å få oversikt over økonomien og begynne å spare.

Tips til deg som er 46-60 år

Du har sannsynligvis betalt ned litt på lån til bolig og bil. Hvis du har barn, er de kanskje godt i gang med studier og har flyttet hjemmefra. Er det rom for å spare litt ekstra? Dette er grepene du bør ta nå.