Sparetips til deg som er 20-34 år

Tenker du at du bør spare, men gjør det ikke likevel? Tror du at små beløp ikke hjelper? Det er mye bedre å spare litt, enn å ikke spare i det hele tatt. Husk at små beløp blir store over tid. Dette kan du gjøre for å få en bedre økonomi.

Få oversikt over økonomien din

Det aller første du bør gjøre er å skaffe deg en oversikt over økonomien din. Hva bruker du penger på? Er det utgifter du kan kutte? En del nettbanker har verktøy som «Mitt forbruk» eller «Min økonomi». Disse hjelper deg med å få oversikt over forbruket ditt.

Kvitt deg med forbruksgjeld

Hvis du har kredittkortgjeld med høy rente, bør du betale ned denne så fort du kan. Et annet råd er å prioritere og nedbetale forbruksgjeld fremfor boliglån som har en bedre rente.

Opprett BSU-konto

Alle mellom 18 og 34 år som har skattbar inntekt bør opprette en BSU-konto. Da får du en god sparerente, i tillegg til skattefradrag for beløpet du sparer. Du kan spare opptil 27 500 kroner i året og du kan trekke fra opptil 5 500 kroner i året på skatten. Totalt sparebeløp er 300 000 kroner.

Fra 2021 får du ikke lengre skattefradrag på sparing i BSU hvis du allerede eier en bolig. Selger du boligen din og ikke kjøper ny, får du igjen skattefradrag.

Vurder å starte sparing

Har du mulighet, er det lurt å sette av et månedlig beløp til sparing.

Det første du bør spare til, hvis du ikke allerede har det, er en såkalt «buffer» til uforutsette utgifter. Denne gir deg økonomisk trygghet når uforutsette hendelser skjer, som for eksempel at kjøleskapet ryker eller regningen fra tannlegen blir høyere enn du forventet. Vi anbefaler at du har 1-3 månedslønner som buffer.

Hvis du har penger til overs, og drømmer om en egen bolig, bil eller kanskje en reise til et eksotisk land, kan det være lurt å opprette en spareavtale. Her kan Fondskonto være et godt alternativ. Dette er en fleksibel spareordning i fond hvor du kan spare så mye du vil og ta ut pengene når du vil.

Det er du selv som bestemmer fordelingen mellom aksje- og rentefond og dermed hvor stor risiko du ønsker for sparepengene dine. En høy andel aksjefond, gir større verdisvingninger og høyere forventet avkastning og tilsvarende – en høy andel rentefond, gir mindre verdisvingninger og lavere forventet avkastning.

Fondskonto er en fleksibel spareordning i fond, hvor du kan spare så mye du vil og ta ut pengene når du vil.

Studielånet er det mest gunstige lånet du kan ha

Det er lav rente på studielånet. Derfor bør du betale de vanlige månedsbeløpene, og heller nedbetale andre lån om du har det. Hvis du får betalingsproblemer kan du få rentefritak på studielånet. Skulle du være så uheldig å bli arbeidsufør, kan du få deler av, eller hele lånet, slettet.

Vurderer du å bytte jobb – sjekk hva arbeidsgiver sparer til deg

Det er 20 000 kroner per år i forskjell på 2 % og 6 % i pensjonssparing - hvis lønnen din er 500 000 kroner.

Hvis du skal starte i ny jobb, bør du sjekke hvor mye arbeidsgiver sparer til deg i pensjon. En god pensjonsordning er et viktig ansattgode. I Norge har vi obligatorisk tjenestepensjon og den laveste prosentsatsen en bedrift kan ha er 2 %. Mange bedrifter har valgt en høyere prosentsats.

Har du 500 000 kroner i lønn, og arbeidsgiver sparer 2 % i pensjon til deg, blir det 10 000 kroner i løpet av et år. Hvis arbeidsgiver sparer 6 %, blir det 30 000 kroner i året.

Er du usikker på hva du ligger an til å få i pensjon? Da er det lurt å skaffe seg en oversikt over fremtidig utbetaling fra folketrygden, tidligere og nåværende arbeidsgiver. Dette gjør du ved å logge inn på pensjonskalkulatoren vår eller sjekke norskpensjon.no.

Har du vært ansatt i kommune eller stat, kan du logge inn på nav.no for å sjekke hva du kan forvente å få fra disse pensjonsordningene.

Sjekk opptjent pensjon hos tidligere arbeidsgiver(e) og samle pengene på egen pensjonskonto

Hver gang du bytter jobb som har innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Har du flere slike bevis, betaler du også flere gebyrer. Samler du disse i samme selskap, på egen pensjonskonto, får du bedre oversikt og lavere kostnader.

Pass på at du får med deg pensjonskapitalbevisene. Det går vanligvis av seg selv, men det er viktig at du sjekker at dette faktisk skjer.

Vurder å kjøpe uførepensjon

Skulle det utenkelige skje, at du blir ufør eller blir langvarig syk, kan verken utbetalingen fra folketrygden/NAV eller uførepensjon fra arbeidsgiver sikre at du opprettholder inntekten din. Hvis det er viktig for deg å ha en viss økonomisk trygghet, bør du vurdere å kjøpe en privat uførepensjon. Om du er mellom 16 og 55 år kan du kjøpe uførepensjon i Gjensidige.

Snakk med en finansiell rådgiver om du arver penger

Noen arver penger i ung alder. Hvis du får et større beløp som du ønsker å spare, kan det være nyttig å ta en prat med en autorisert finansiell rådgiver.