Kan det skje en ulykke på gården din?
På et gårdsbruk er det mye som kan gå galt. Som bonde må du ha helse, miljø og sikkerhet i tankene til enhver tid, sier ekspertene.
«Jeg skulle bare ...» Dette er en gjenganger blant bønder som skal forklare hvorfor noe gikk galt under arbeid på gården.
– Tidspress som utfordrer konsentrasjon og oppmerksomhet er en svært vanlig årsak til ulykker i landbruket, sier seniorrådgiver Inger Johanne Sikkeland i Norges Bondelag.
På en gård er det mange ting som kan utgjøre en risiko for dem som bor og arbeider der. Sikkeland tror mange bønder vil nikke gjenkjennende til funnene i forskningsrapporten «Ikke en bonde å miste».
- Mange bønder jobber mer enn et vanlig årsverk. Antallet ulykker med personskade øker med antall arbeidstimer
- Mange bønder må arbeide selv om de er syke. Det øker skaderisikoen.
- Deltidsbønder som jobber mye utenfor gården har ofte en stresset og oppstykket hverdag. Det gjenspeiles i en høy andel skader per arbeidstime på gården.
- Både bekymringer for gårdsøkonomien, selvopplevd stress og mentale plager øker sannsynligheten for en ulykke eller nestenulykke
- Bønder må håndtere det uventede. De lever med konstant uforutsigbarhet og må ofte ta beslutninger raskt.
- Helse, miljø og sikkerhet er sjelden et tema i hverdagssamtaler bønder imellom.
– Vi må legge til at arbeid i landbruket medfører fysisk arbeid i naturen eller i og rundt driftsbygninger. Det er klart at dette er en farligere arbeidsplass enn et kontor. Kontakt med dyr, maskiner og utstyr samt støv, kjemikalier og gjødsel er andre risikofaktorer, sier Sikkeland.
Mange ulykker med dyr
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ingen yrkesgrupper i Fastlands-Norge er mer utsatt for dødsulykker enn bøndene. I tillegg ligger landbruket høyt på statistikken over ulykker uten dødelig utgang. Fall, støt- og klemskader er vanligst, og nær en tredel av ulykkene har sammenheng med dyr, ifølge rapporten «Ikke en bonde å miste».
– I tillegg kommer de store skadene som en brann kan gjøre på liv og eiendom, understreker Sikkeland.
Et gårdsbruk er en liten og sårbar enhet. Derfor kan sykdom og skade ha store konsekvenser.
– Utover det rent medisinske kommer den økonomiske og psykologiske belastningen. Det finnes mange eksempler på at bønder har vært tvunget til å legge ned eller gi seg som bonde i kjølvannet av en ulykke, sier seniorrådgiveren.
HMS er ferskvare
Selv om landbruket ligger høyt på skadestatistikken, går det riktig vei i næringen. Det henger sammen med et mangeårig og systematisk HMS-arbeid, mener Sikkeland.
– Spesielt de siste ti årene har vi jobbet systematisk på feltet. Det gjelder både myndigheter, landbruksorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, innkjøpere og forsikringsselskaper. Vi ser at det er viktig å holde temaet varmt. HMS-arbeid er ferskvare, konstaterer hun.
Sikkeland legger til at bøndene fortjener sin del av æren for at skadetallene går ned.
– Generelt er bønder opptatt av trygge forhold for seg og sine. Næringen har tatt godt imot nye krav og anbefalinger. Mange bønder har dessuten erfaring fra andre deler av arbeidslivet. Når folk har med seg gode holdninger fra bransjer der HMS-tiltak er integrert i virksomheten, smitter det over på gårdsdriften, sier hun.
HMS til morgenkaffen
Kunnskap om risiko og gode rutiner for alt som skjer på gården – det er helse, miljø og sikkerhet i praksis.
– I en travel hverdag er det viktig å ha en gjennomgang av dagens gjøremål. Samtidig er det smart å vurdere risikoen for at noe kan gå galt. Frokosten eller morgenkaffen er et godt tidspunkt. Hvis du har ansatte, hører gjøremål og risikovurdering sammen. Når dette tankesettet gjennomsyrer alle deler av driften, er du godt på vei mot målet om et trygt sted å jobbe og bo, sier Sikkeland.
Hun understreker at god arbeidsevne også er avgjørende for lønnsomheten på gården, og at helse, sikkerhet, arbeidsevne og trivsel henger sammen.
Samler lover og regler på ett sted
Som gårdbruker har du god tilgang på informasjon, hjelp og råd om HMS. For eksempel har nettstedet Tryggere sammen gode praktiske tips om den daglige driften. Godt bondevett gir råd knyttet til mentale utfordringer som mange bønder opplever. I tillegg tilbyr Bondelaget og andre organisasjoner i landbruket kurs i HMS-relaterte tema.
Sikkeland fremhever Kvalitetssystem i landbruket (KSL) som det aller viktigste verktøyet for bønder, også når HMS-arbeidet skal kartlegges og planlegges. Systemet forvaltes av Matmerk og inneholder sjekkpunkter og veiledere som skal benyttes i egenrevisjon på gården.
– KSL er anerkjent som næringens bransjestandard. Her er lovverk, forskrifter og krav samlet og beskrevet på en forståelig måte som gjør det lett å få oversikt, forteller Sikkeland.
Bedriftshelsetjeneste for bønder
Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har et omfattende rådgivnings- og kurstilbud i hele landet. I tillegg kan organisasjonen hjelpe både medlemmer og ikke-medlemmer som må takle en eller annen form for krise.
– Mange saker har sin bakgrunn i en kombinasjon av stort arbeidspress, anstrengt økonomi og en uforutsett hendelse knyttet til for eksempel vær og klima, dødsfall eller samlivsbrudd, forteller fagkoordinator Halle Arnes i NLR.
Han viser til HMS-avtalen, som fungerer som en bedriftshelsetjeneste for landbruket. Gjennom faste kontaktpunkter får bonden hjelp til å kartlegge faremomenter og finne praktiske løsninger på arbeidsrelaterte utfordringer. I tillegg bistår NLR med å bygge opp og vedlikeholde HMS- og KSL-systemet på gården.
Arnes opplyser at det blir stadig mer oppmerksomhet om psykisk helse i landbruket.
– Halvparten av befolkningen vil i løpet av livet oppleve utfordringer knyttet til psykisk helse. Landbruket skiller seg ikke fra resten av samfunnet, påpeker fagkoordinatoren. Han viser til at mange bønder jobber mer eller mindre alene. Samtidig kan arbeidspresset og følelsen av ansvar tynge.
– Derfor må vi tenke enda mer helhetlig om helse. Et enkelt tiltak er å stille spørsmålet «hvordan har du det egentlig?» når vi er i kontakt med bonden. På den måten kan vi fange opp utfordringer på både det fysiske og mentale planet, sier Arnes.
Deler kunnskap om HMS
Gjensidige forsikrer bygninger, utstyr og liv i landbruket. Samtidig står forebyggende arbeid høyt på agendaen i forsikringsselskapet, skal vi tro fagsjef Rikard Bakken.
– Vi har opparbeidet oss mye kunnskap om HMS og forebygging av sykdom og smitte i buskapen. Den ønsker vi å dele med kundene våre. Det å unngå skade er jo like mye i deres interesse som i vår, påpeker Bakken.
Han viser til Gjensidiges HMS-håndbok, som kan lastes ned fra selskapets nettside for helse, miljø og sikkerhet i landbruket.
– For øvrig er det KSL Matmerk som er gårdbrukernes bibel når deg gjelder HMS, understreker fagsjefen.
Brannvern som satsingsområde nummer én for forsikringsselskapet. På dette feltet er det jobbet systematisk over mange år, ikke minst gjennom Landbrukets brannvernkomité. Bakken løfter spesielt frem risikosjekken, som er obligatorisk for Gjensidiges landbrukskunder. I sjekken inngår el-kontroll med termografering.
– Dette har gitt svært gode resultater. De siste årene har vi sett en nesten sensasjonell nedgang i antallet branner i driftsbygninger. Flere tusen feil er avdekket og utbedret. Dette har reddet enorme verdier og spart livet til tusenvis av dyr. Ikke minst har mange bønder unngått å få livsverket sitt lagt i aske, sier Bakken.
Store økonomiske konsekvenser
Som selvstendig næringsdrivende har bønder et særskilt ansvar for sin egen økonomiske situasjon. De må selv sørge for utvidet dekning i folketrygden. I tillegg bør de sikre seg og sine gjennom gode personforsikringer, vektlegger Bakken.
Han nevner uførepensjon, ulykkesdekning, dødsfallsforsikring og behandlingsgaranti som bøndenes «fire på topp».
– Dette er forsikringer som er høyaktuelle for folk som jobber i landbruket, hvor de økonomiske konsekvensene av en alvorlig sykdom eller ulykke fort blir store. For øvrig er det vår oppgave å legge frem mulighetene og gi råd som er tilpasset den enkeltes livssituasjon. Slik kan hun eller han ta gode beslutninger på vegne av seg selv, familien og gårdsdriften, sier Bakken.
Sist oppdatert: