.jpg)
Overgangsalder: Slik hanskes du med plagene
Alle kvinner må gjennom den på et tidspunkt. Heldigvis kan mye gjøres for å dempe «det som hører med».
Tidspunktet der en kvinnes menstruasjon opphører kalles menopause. I perioden før menopause begynner de første symptomer, kliniske tegn og endringer i kjønnshormoner å vise seg, opplyser gynekolog Katrine Kirial ved Aleris Stavanger.
– Dette er perioden vi kaller overgangsalder, sier hun.
Avhenger av flere faktorer
Ifølge NHI kan overgangsalder starte år før menopause. For de fleste kommer den i 50-årene, men ifølge gynekologen er det ikke uvanlig å få symptomer allerede i 40-årene.
– Eggstokkenes aktivitet avtar og gir et fall i hormonnivåene. Dette kan medføre blødningsforstyrrelser, hetetokter, nedsatt sexlyst, og noen opplever økt nedstemthet, sier Kirial.
Tidspunktet for overgangsalder og menopause avhenger av flere faktorer. Blant dem arv, alder ved første mens, fødsler, røyking, kroppsvekt og eventuelle sykdommer.
– Overgangsalder vil også kunne inntre i etterkant av operasjoner, stråle- eller cellegiftbehandling som påvirker eggstokkene. For de fleste som kommer i prematur overgangsalder, før fylte 40 år, er sistnevnte årsaken. Dette rammer imidlertid kun cirka ett prosent av alle kvinner.
De vanligste plagene
Hvor lenge symptomer på overgangsalder er til stede varierer. De kan gjerne komme noen år før menopause og fortsette etter den har inntruffet, informerer Kirial.
– Hetetokter vil som regel gi seg etter fem år, men noen kan oppleve symptomer i opptil ti år, forteller hun.
Enkelte kvinner har ingen overgangsplager og legger kun merke til at menstruasjonene etter hvert uteblir. Andre får plager i takt med menstruasjonsendringene. Gynekologen ramser opp de vanligste:
- Hetetokter og/eller nattesvette
- Dårligere søvnkvalitet
- Nedsatt sexlyst
- Økt tørrhet i skjeden
- Mindre overskudd i hverdagen og/eller humørsvingninger
Derfor er vektøkning vanlig
Flere kvinner opplever vektøkning i forbindelse med overgangsalder. Kirial forteller at dette er vanlig, da muskelmassen minker og fettmassen øker etter hvert som man blir eldre.
– Muskelmasse forbrenner mer enn fettmasse. Derfor vil en reduksjon av førstnevnte gi nedsatt forbrenning, som fører til at det blir vanskeligere å holde vekten. Endringer i hormonene fører til at man legger på seg rundt magen i steder for hofte og lår, informerer hun.
Og husk at med visse livsstilsgrep kan fasen bli greiere for deg:
– Vi vet at livsstilsendringer som røykeslutt, økning av fysisk aktivitet og sunt kosthold er positive faktorer.
Store plager bør behandles
Lurer du på om du er i overgangsalder, kan fastlege eller gynekolog gjøre en vurdering.
– Blodprøver kan indikere om man har kommet i menopause. Men det er viktig å korrelere med symptomer og eventuelt ultralydundersøkelse, sier Kirial.
Har man plager som påvirker hverdagen, anbefales behandling, påpeker hun. Hvilken behandling som gis avhenger av plagene du har.
– Er du i tvil, vil jeg anbefale en vurdering og samtale hos fastlege eller gynekolog. Det er også alltid viktig å utelukke at det er noe annet enn overgangsalder som er skyld i plagene.
Finnes legemidler, også reseptfrie
Rundt 80 prosent av alle kvinner opplever hetetokter under overgangsalder, opplyser farmasøyt og fagrådgiver Kari Skaug Fredrikson i Apotek 1.
– Plagene varierer fra milde til så ubehagelige at de påvirker livskvaliteten, sier Fredrikson.
Ved sterke eller vedvarende plager er det viktig å snakke med legen sin, poengterer hun.
– Det finnes både gode råd og legemidler som kan hjelpe. Det finnes også et reseptfritt plantebasert legemiddel som kan forsøkes ved hetetokter og svette i forbindelse med overgangsalderen, sier farmasøyten og legger til:
– Er du veldig plaget, er det uansett anbefalt å snakke med lege først. Bruken må heller ikke overskride seks måneder uten å ha snakket med lege om det.
Farmasøytens forebyggende tips:
- Hold deg kjølig og unngå varme omgivelser der det er mulig. Mange finner hjelp i å ha på seg lag-med-lag med lett tøy som kan tas av og på ved behov.
- Sliter du med hetetokter på jobben? Et åpent vindu eller en vifte kan muligens gjøre dagen lettere. Forsøk å senke temperaturen i rommet, hvis det er mulig.
- Unngå stress så godt det lar seg gjøre. Mange finner yoga, avspenning, meditasjon og liknende nyttig.
- Pass på å få nok søvn ved å praktisere god søvnhygiene.
- Drikk mye vann, gjerne isvann.
- Vær forsiktig meg sterkt krydret mat, alkohol og kaffe.
- Sengetøy i naturmineraler, som for eksempel bomull og silke, absorberer svette bedre enn syntetiske stoffer.
- Stump røyken – den ser ut til å forverre hetetokter.
- Vær i økt fysisk aktivitet. Dette gjør ikke at du får mindre hetetokter, men det ser likevel ut til å kunne hjelpe på plagene. Kroppen svetter ut ved fysisk aktivitet, og hetetoktene kan oppleves mildere.
Sist oppdatert: