Bo trygt sammen
Huskeliste for å ta vare på hjemmet ditt
Som beboer i borettslag eller sameie har du selv ansvar for å forebygge at det oppstår skader i hjemmet ditt - som også kan påvirke naboene dine. Vi har samlet de syv viktigste vedlikeholdsoppgavene som du kan gjennomføre på egen hånd.
Ditt bidrag hjelper!
Selv enkelt vedlikehold forebygger skader. Dette er bra for deg, naboskapet og miljøet.
Huskeliste
Alle boliger har en egen stoppekran. Stoppekranen skal stenge alt vannet, uten bruk av verktøy. Det er viktig at alle i hjemmet vet hvor den befinner seg, og hvordan den brukes.
Hvor?
For deg som bor i borettslag eller sameie, vil hjemmets egen stoppekran sannsynligvis befinne seg i på badet (gjerne i skap eller egen luke), på vaskerom eller under vasken på kjøkkenet.
Hvordan?
Undersøk at stoppekranen er tilgjengelig, lett å bruke og at den stenger vannet helt av. Hvis for eksempel stoppekranen drypper eller den ikke lar seg stenge, må du ta kontakt med en rørlegger.
Hvorfor?
Kjenner du stoppekranens beliggenhet og funksjon, kan du stenge av vannet raskt hvis du oppdager vannlekkasje. Da kan du unngå skade på gulv og inventar, og forhindre at vannet renner ned til naboen – hvis du har naboer under deg.
Hvor ofte?
Stoppekranen bør undersøkes minst én gang i året. Steng kranen om du skal være bortreist over lengre tid.
Lekkasje fra varmtvannsberederen kan gi store følgeskader i hjemmet ditt og hos dem som eventuelt bor under eller ved siden av deg. Hvis varmtvannsberederen er plassert i kjøkkenbenken eller i et rom uten sluk, er det spesielt viktig at du ser etter lekkasjer.
Hvor?
Varmtvannsberederen kalles også ofte for varmtvannstanken. Den befinner seg ofte på bad, vaskerom, eller kjøkken. Den kan også befinne seg i fellesareal og da er det ikke ditt ansvar å undersøke om den lekker vann.
Noen ganger er varmtvannsberederen innebygd, for eksempel i et skap. Ofte vil det likevel være mulig å undersøke den, gjennom en inspeksjonsluke. Har du ikke en slik luke, anbefaler vi at det settes inn. Kontakt gjerne en håndverker for å få hjelp.
Hvordan?
Rull sammen litt papir og før dette under rør og utvendig rundt bunnen av varmtvannsberederen. Er det vann på papiret, kan du ha en vannlekkasje og du bør ringe en rørlegger.
Hvorfor?
Vann står for 70 % av skadene i borettslag og sameier. Rom med sluk er den tryggeste plasseringen for varmtvannsberederen.
Hvor ofte?
Sjekk varmtvannsberederen én gang i året.
Ta en god titt på alle rør og sjekk at det ikke er vått rundt dem og utenpå. Oppdager du lekkasjer tidlig, kan du forhindre store vannskader i hjemmet ditt og hos dem som eventuelt bor under eller ved siden av deg.
Hvor?
Sjekk synlige rør, slanger og koblinger på vaskemaskin, oppvaskmaskin, bak kjøleskap og ellers i leiligheten. De kan befinne seg i eller under skap.
Hvordan?
Bruk hånden, klut eller papir for å sjekke at det ikke lekker vann.
Hvorfor?
Vannskader er de skadene som oppstår hyppigst i borettslag og sameier.
Hvor ofte?
Sjekk alle synlige rør én gang i året.
Tette sluk og vannlåser kan føre til oversvømmelser hos deg selv og videre hos naboen. Funksjonen til vannlåsen er å lage en hindring mellom avløpsrør og der du oppholder deg, slik at ikke kloakklukt og gasser sprer seg. I vannlåsen vil det samle seg såpe, matrester, hår og annen skitt.
Hvis ikke dette fjernes, vil røret gå tett og vannet vil ikke renne ned i avløpet.
Hvor?
Sluk finnes på bad, ved dusj og badekar. Man kan også ha sluk på andre rom, som for eksempel vaskerom og kjøkken. Alle vasker har en vannlås.
Hvordan?
Sluk: De fleste sluk har en kopp med et håndtak som man kan løfte ut og rense for fett, hår og skitt som har samlet seg i sluket. På eldre sluk må man ta av risten og rense for hånd nede i sluket. La vann fra dusjen renne litt, før du setter på koppen igjen.
Vannlåser under vask: Skru opp koppen under vasken og fjern skitten. Ha gjerne en bøtte under, for å slippe søl mens du renser. Ødelagte pakninger må skiftes ut. Hvis pakningene er ødelagte, vil du sannsynligvis få en lekkasje fra vannlåsen. Nye pakninger får du kjøpt av rørleggere og i enkelte butikker, du kan finne ut hva som passer deg best på nettet. Kontroller at vannet renner uten lekkasje etter du har montert koppen tilbake.
Hvorfor?
Det å holde sluk og vannlåser åpne, er en enkel måte å unngå vannskader på.
Hvor ofte?
Rens av sluk og vannlåser må gjøres minst to ganger i året, og hvis du merker at vannet renner sakte ned i sluket. Flytende avløpsåpner kan brukes i periodene mellom rens, men ikke overdriv bruken av kjemikalier.
Rundt 500 000 nordmenn sover hver natt uten mulighet for å bli varslet ved brann. Enten fordi de ikke har en røykvarsler som virker, eller fordi den er plassert slik at de ikke hører den.
Hvor?
Du må ha minst én røykvarsler i hver etasje. Vi anbefaler i tillegg at du har minst én for hver 60 kvadratmeter. Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være mer enn 12 meter. Du bør skaffe deg røykvarslere som kan seriekobles, og montere disse i alle soverom. Da vil alle våkne hvis alarmen går.
Hvordan?
Bytt alle røykvarslerbatterier og test at varslerne fungerer ved hjelp av testknappen – hold knappen inne noen sekunder og røykvarsleren vil pipe. Anlegg som er direkte oppkoblet til brannvesen eller alarmselskap må leverandørens rutiner for testing av anlegget følges.
Hvorfor?
Røykvarsleren er hjemmets viktigste livredder.
Hvor ofte?
Bytt batteri og test røykvarslerne minst én gang i året, gjerne på Røykvarslerdagen 1. desember.
Alle boliger skal ha et brannslukningsapparat. Å vite hvor det er og hvordan det fungerer, er bokstavelig talt livsviktig.
Alle brannslukningsapparater som kan flyttes rundt på, såkalte håndslukkere, må kontrolleres jevnlig av deg som eier boligen. Alle som bor i hjemmet må vite hvor apparatet er, og kunne nå det raskt.
Hvor?
Alle hjem må ha minst ett brannslukningsapparat. Det er anbefalt å plassere det synlig og tilgjengelig på hovedsoverommet, slik at du er best mulig forberedt om det skulle oppstå en brann om natten.
Hvordan?
- Brannslukningsapparatet er sikret med en splint på toppen, som skal dras ut hvis du må bruke apparatet. Kontroller at splinten er plombert, at den er intakt og glir lett.
- Apparatet har sannsynligvis også en trykkmåler med en rød og en grønn indikator. Står pilen på rødt, må brannslukningsapparatet byttes ut.
- Slangen skal være hel og fin.
- Har du pulverapparat, må du innimellom vende brannslukningsapparatet opp-ned, slik at pulveret ikke klumper seg. Du skal kunne høre at pulveret «renner» fritt i apparatet.
- Sjekk at kontroll og service på slukkeren er fulgt, se kontrolletikett på slukkeren.
Hvorfor?
Tidlig varsling og rask slukning kan redde liv ved brann. Har du kontroll på både røykvarslere og brannslukningsapparat, har du gjort mye for å sikre liv – hos deg selv og naboene dine.
Hvor ofte?
Brannslukningsapparatet bør sjekkes et par ganger i året.
Over tid samler det seg opp store mengder fett i kjøkkenventilatoren – altså viften du bruker når du lager mat. Ved en brann på komfyren, kan dette fettet bidra til at brannen spres raskt.
Hvor?
Ved komfyren din (ofte over koketopp) finner du en ventilator som skal trekke ut stekeos ved matlaging. I ventilatoren er det filter som skal tas ut og rengjøres.
Hvordan?
Løsne filteret og ta det ut. Ventilatorer er forskjellige, men ofte er det ganske lett å se umiddelbart hvordan du skal gjøre det. Har du ikke bruksanvisningen for akkurat din ventilator, kan du prøve å finne den på nettet. Vask bort synlig fett. De fleste filtre kan vaskes i oppvaskmaskinen, men sjekk gjerne bruksanvisningen her også. Tørk forsiktig også av synlig fett i selve ventilatoren, før du setter på de rene filtrene.
Hvorfor?
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), starter de fleste branner på kjøkkenet. Som regel rekker brannvesenet frem før det går riktig ille, men hvert år ender noen av brannene i utbrente hjem – og også tap av liv.
Hvor ofte?
Vi anbefaler at du rengjør kjøkkenventilatoren hver tredje måned, altså fire ganger i året.
Styreleder eller -medlem?
Styrets ansvar i borettslag og sameier
Se hvordan dere som styre kan hindre skader og skape et trygt og godt bomiljø.
Sikkerhet og vedlikehold
Systematisk vedlikeholdsarbeid er noe av det beste dere kan gjøre for beboerne i et borettslag eller sameie.